 |
Storklokke - Campanula latifolia
| Navn | Storklokke |
| Latinsk navn | Campanula latifolia |
| Familie | Klokkefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
1 |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude som blir opptil 1.5 meter høy og 50 cm vid. Ikke frostskjør. Selvsår og lager et ok jorddekke. Blader, unge skudd og blomsten er spiselige. Bladene blir ekstra søte ved bleking (Tildekkes for sollys). God i salater og supper. Bieplante. Før den ble dyrket som prydplante var den en høyt verdsatt matplante i Norge. Bladene på våren ble brukt som spinat og røttene som en rotgrønnsak, eller malt og tilsatt mel til brødbaking. Er ulik de andre klokkene ved at den trivs under store trær hvor den kan danne store kjerr. OBS. Kan forveksles med revebjelle. Vokser vilt opptil Nordland, og kan opptre noe invaderende og vanskelig å fjerne.
Formering av storklokke
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
3 uker med kuldestratifisering øker spireevnen på lagrede frø. Overflatesåes. Spirer etter 14-21 dager. Trenger lys for å spire. Blomstrer følgende år.
Frøene kan lagres i 3 år i kjøleskap.
Deling:
Tuedeles tidlig høst eller på våren. Store deler kan plantes direkte på permanent voksested.
Stiklinger: Stilktuppstiklinger av ny vekst etter blomstring. Stilkbasestilklinger seint på våren når skuddene er 10-15 cm lange. Ta med mye av underjordisk stengel. Danner røtter etter 2-3 uker uten bunnhete.